Kronikk: Når byggebransjen blør, får hele samfunnet lav blodprosent

Fastlands-Norges største næring; bygg-, anlegg- og eiendomsbransjen, står midt i en varslet katastrofe. Boligbyggingen har nærmest stanset opp, kommunekassene er tomme, og en hel bransje balanserer på kanten av stupet.
 

Det er ikke lenger snakk om at vi ser mørke skyer i horisonten – vi er midt i solnedgangen. Ikke siden bankkrisen og skyhøye renter på tidlig nittitall har boligbyggingen vært så lav. Konkurser for denne bransjen varsles å komme tett utover 2026 i hele nasjonen.
 

Vi står nå i en dramatisk situasjon som storting og andre politikere må ta på alvor.
 

På Innherred ble det gitt igangsettingstillatelse til rundt 110 boliger det siste året, men det burde vært nærmere 400. Hele landet hadde behov for over 30.000 boliger, men kun drøye 19.000 ble igangsatt. Boligbyggingen i Norge har falt med 37 prosent siden toppåret i 2021, mens tall for Innherred viser et fall på hele 73 prosent i samme periode.

Skulle vi bygd de 33000 boligene vi har på Innherred på nytt, ville det tatt 300 år med den farten det bygges nå. Det lover ikke godt for en region med behov for vekst.
 

For næringseiendom er situasjonen nesten like alvorlig. Volumet av igangsatte næringsbygg på Innherred er halvert siden toppen for fire år siden. I NHOs medlemsundersøkelse i desember, rapporterte fire av ti bedrifter i byggenæringen om en negativ markedssituasjon; det dårligste nivået NHO noensinne har målt. Verst er situasjonen i Telemark, Vestfold og i Trøndelag.
 

Tidligere var kommunale bygg og anlegg en viktig stabilisator i tøffe tider. Nå har også denne motoren stanset. Høye renter og pressede budsjetter tvinger distriktskommunene til å prioritere lovpålagte tjenester, og nye bygg utsettes på ubestemt tid.
 

Det er ikke like mørkt over alt. Storbyene vinner over distriktene; To tredjedeler av befolkningsveksten i Trøndelag det siste tiåret har skjedd i Trondheim og boligbyggingen i trønderhovedstaden er mer enn dobbelt så stor per innbygger som på Innherred.
 

Resultatet kan bli at unge voksne og barnefamilier presses inn til byene, ikke nødvendigvis fordi de ønsker, men fordi de må. Det kan tappe regionen for både arbeidskraft og framtidige skatteinntekter.

For Innherred, som for så mange andre sammenlignbare regioner, kan konsekvensene av dagens situasjon bli dramatiske og langsiktige. Når både offentlig og privat etterspørsel svikter samtidig, står bedriftene og håndverkerne igjen uten arbeid.
 

Vi kan stå overfor et konkursras som vil ramme hele den lokale verdikjeden, fra entreprenører via arkitekter til rørleggere og elektrikere. Vi risikerer også kompetanseflukt fordi fagfolkene som mister jobbene sine må finne seg annet arbeid eller flytte, og da er de ikke nødvendigvis tilgjengelig når boligbyggingen en gang i framtiden tar seg opp.
 

Vi står ovenfor en lærlingkrise fordi våre håpefulle som ønsker å velge byggfag blir stående uten mulighet for nødvendig praktisk opplæring i bedrift pga. nedskalering. Da får vi ikke utdannet fremtidens håndverkere. Vi vet også at smale tider gjerne frister til snarveier. Vi er derfor bekymret for at useriøse aktører, som verken tilbyr tarifflønn eller godkjente fagarbeidere, vil vokse fram i skyggen av utraderte marginer hos de flinkeste i klassen.
 

Når det ikke bygges nytt, vil ikke den eldre generasjonen finne den rimelige og moderne leilighet de ønsker seg og mange kan bli sittende lenge i sine gamle eneboliger. Det vil igjen gjøre det vanskeligere for barnefamilier å komme inn på bruktboligmarkedet. En slik situasjon får ringvirkninger for hele lokalsamfunnet. Kjøpekraften vil synke og blomsterbutikken, bilforhandleren og det lokale idrettslaget vil merke det. Mindre handel, trangere jobbmarked og svakere kommunal økonomi er et forventet resultat.
 

3.450 dyktige mennesker jobber i bygg- og anleggsbransjen på Innherred. Om 10 prosent av disse mister jobben vil det faktisk ha større konsekvenser for regionen enn det sørgelige nyheten om at 300 ansatte på Aker Solutions mister jobben på Verdal. Og blir fallet bare 10 prosent bør vi kanskje anse oss som heldige!

Når byggebransjen blør, får hele samfunnet lav blodprosent.

Innherred Næringsforening kan ikke sitte stille og se på at vårt distrikt taper fagarbeidere og bedrifter fordi rammebetingelsene har blitt umulige. Vi roper et varsko til våre politikere på Stortinget, i fylkestinget og i kommunestyrene. Nå trenger vi strakstiltak:

• Husbanken må styrkes med langt større utlånsrammer; NHO og LO har bedt om 10 milliarder mer.
• Plan- og byggesaksprosesser samt tekniske krav må forenkles for å øke tempoet.
• Kommunene må få økonomisk handlingsrom og økte overføringer til å investere i nybygg og renovering når så mye kapasitet er ledig.
• Økte økonomiske insentiver for bygging av kommunale utleieboliger, økt ROT-fradrag og større ENØK-tilskudd bør innføres snarlig.

Vi står foran et valg: Enten lar vi byggebransjen på Innherred forvitre, eller så investerer vi oss ut av krisen. Venter vi til konkursbølgen har skylt over oss, er det for sent.
 

Innherred trenger at det bygges. Norge trenger at det bygges. Og våre lokale bedrifter trenger politikere som tør å handle før lysene slukkes i brakkeriggene for godt.