Med kraft på agendaen
Har ført til permisjoner
MM Follacell måtte i vår permittere 70 ansatte i fem uker pga for høy strømpris, og mange flere frykter at de også må stenge snart. Med rundt 900mnok i omsetning har Follacell tidligere hatt en positiv margin på 10-15%, men nå har de skyhøye strømprisene snudd resultatsprognosene til et solid underskudd, og bedriften frykter nå for videre drift. De uforutsigbare og rekordhøye strømprisene rammer ikke bare kraftkrevende industri, men også bredden av Trøndersk næringsliv som normalt ikke budsjetterer med kraft som kritisk innsatsfaktorer, inkludert museer, gartneri og bakeri.
"Hvem faen forstår flytbasert markedskobling?"
Denne kraftsalven kom fra energiminister Terje Aasland på en tidligere NVE konferanse, for selv om aktørene ønsker at den samfunnsøkonomiske nytten i det Nordiske nettet maksimeres, så har radikale grep både skapt prisvirkninger som til tider er mot all sunn fornuft og en ny dimensjon av uforutsigbarhet.
- Flytbasert markedskobling (FBMC) kobler marked og fysisk nett tettere, slik at nettbegrensninger i større grad slår direkte inn i prisene. Formålet er bedre utnyttelse av nett og produksjon for å sikre billigst mulig strøm i det samlede norske og europeiske kraftsystemet.
Mange faktorer i spill
At Trøndelag/NO3 har hatt Europas høyeste strømpriser den siste tiden, skyldes også flere uheldige instanser som har slått inn samtidig:
- Skjevhet i produksjon mellom prisområdene som utfordret sikkerheten i nettet
- Interne flaskehalser og samtidige vedlikeholdsutkoblinger i overføringslinjer.
- Svært lav fyllingsgrad i magasinene (svak hydrologisk balanse).
.jpeg)
KI presser trønderske priser
Høy vindkraftproduksjon gir normalt lavere priser, men i ekstreme tilfeller kan for høy produksjon føre til at algoritmene presser de trønderske prisene i været for at FBMC skal fungere. Trøndelag kan altså ha blitt ofret av KI og algoritmer i perioder, forklarte Statnetts representant Anders Grønttved. Det som kan bedre situasjonen er en ny kraftlinje over Trondheimsfjorden, som Statnett fikk konsesjon på i 2012 men hvor "sommel" nå har ført til nye disputter. Planen er at denne skal komme i 2030.
INF påpekte den ekstremt kritiske situasjonen for våre medlemsbedrifter hvor mange opplever at kraftprisene tar knekken på de og vi etterlyste at ny kraftproduksjon må følge utbygging av nettet, gitt at vi allerede har kraftunderskudd i NO3 og at tilkoblingskøen tilsier en dobling av forbruk framover.
Fylkesordfører Thomas Iver Hallem oppsummerte møtet med boksehanskene på og langet ut mot Statnett:
- Uferdig software må aldri bli satt i drift når det øker uforutsigbarheten og setter Trønderske bedrifters overlevelse i spill på denne måten, påpekte han. "Jeg har ikke noe tro på at kraftlinjen over Trondheimsfjorden kommer i 2030, for hvor er bevisene i form av bestilte komponenter og byggeaktiviteter?" sa han med dyp bekymring.
Les flere nyheter
