KRONIKK: «Vær beredt!» sies det. Det er vi ikke
Dagene og ukene etterpå blottla i stadig større grad fraværet av handlingsplaner for krise.
Møtet med Finland ble fascinerende, inspirerende og lærerikt. Særlig lar vi oss imponere av finnenes kollektive overbevisning om hvor viktig det er å være rustet for krise. I finnenes perspektiv handler en krise først og fremst om krig. Som konsekvens er de gjennomgående forberedt på enhver eventualitet.
Finland har aldri lent seg tilbake i fredens bekvemmelighet. Der resten av Norden, og deler av Europa, har senket skuldrene og brukt lite ressurser på beredskap, har vårt naboland bakt en årvåkenhet inn i befolkningen som overgår alt annet vi har sett.
Det er selvsagt naturlige årsaker til dette trekket ved finsk kultur, som vi skal være glade for at vi ikke har vært påvirket av. Russland har tidvis vært en god handelspartner for Finland, men samtidig en nabo med en konstant truende skyggeside. Her hjemme har vi ikke kjent på noen reel trussel siden krigen. Det har ført til at vi nå er milevis unna klar dersom noe skulle skje.
I Finland er bevisstheten om beredskap en integrert del av kulturen og tankesettet, fra egenberedskap i det private hjem, til omfattende systemer på offentlig nivå. For finnene er det åpenbart at penger skal brukes på beredskap – på tilfluktsrom, kornlager, matlager, drivstofflager og medisinlager. Kulturen er dyrket frem over 80 år, beredskap prates om i barneskolen, og har en udiskutabel plass i budsjettene. Og det foreligger en konkret plan for alle eventualiteter. En plan der næringslivet spiller en helt avgjørende rolle. Organiseringen av næringslivet inn i en beredskapsstrategi er noe vi mener vi kan lære enormt mye av.
Hos vårt naboland er det bedrifter som forvalter store deler av beredskapen, på oppdrag fra, og i samarbeid med, den finske staten. Dersom krisen treffer Finland, i form av angrep, pandemier eller annet, har aktører i næringslivet sine tildelte roller å spille – sammen med myndigheter og befolkning. I det krisen er et faktum, erstattes ordinære regler og reguleringer effektivt med klargjorte kommandolinjer og handlingsplaner.
Det er mange faktorer ved det finske systemet som ikke lar seg overføre til Norge. Av historiske, juridiske, topografiske, økonomiske og kulturelle årsaker. Likevel mener vi at det ligger enormt mye lærdom i det arbeidet finnene har lagt ned i 80 års arbeid med beredskap, også for oss.
Selv her oppe på berget må vi ta inn over oss et stadig mer urolig verdensbilde. Klimaforandringer gjør at vi trolig kan forvente flere hendelser som den på Levanger, og som et av verdens mest digitale land er vi svært sårbar for dataangrep. For å nevne noe.
Raset i Levanger rev nådeløst dyna av oss på Innherred, og kastet flombelysning på en rekke svakheter ved regionens og for så vidt nasjonens evne til å møte krisa. Vi ble vitne til etater som ikke prater sammen, et totalt fravær av kommandolinjer for krisesituasjoner, et byråkrati som utgjør solide murer mot effektive løsninger.
Neste gang krisa rammer, kan det være mye større. Næringslivet er klar for å bidra til å ruste samfunnet til å håndtere mye som kan komme – enten det er utløst av naturlige eller menneskelige faktorer.
Det må være myndighetene og styringsmaktene som rigger systemet, legger premissene og bygger rammene, og nå oppfordrer vi dem til å ta det ansvaret: Se til Finland, kjære ledere. Lær av deres modeller, se hvordan de spiller på lag med næringslivet.
totalberedskap er et eksempel til etterfølgelse. Og norsk næringsliv er klar.
Les flere nyheter
