En brutal, men ikke uventet nyhet?  Ytterøykylling flagger ut.

En brutal, men ikke uventet nyhet? Ytterøykylling flagger ut.

28. januar 2022 | Tekst : Arild Klokkerhaug
Et levende lokalsamfunn blir nå hardt rammet av at Ytterøykylling nå flytter fra øya. Det er helt klart en tragedie for øyfolket. At de i tillegg flytter ut av kommunen er i hovedsak et resultat av at vår kommune ikke har noe næringsareal å tilby. I konkurranse med andre lokasjoner hvor spaden snart kan stikkes i jorda, nådde ikke Levanger opp. Dette viser viktigheten av å ha ferdig regulert næringsareal og en plan internt for hva en gjør om det skulle komme både utfordringer, som Ytterøykylling, og muligheter!
Ytterøykylling har i tillegg utfordringer for en voksende bedrift med tilgang til arbeidskraft og kompetanse på ei øy, fergesamband og vannkapasitet. Dette er ikke gode dager hverken for for ledelsen i bedriften, de ansatte, for øyfolket eller kommunen. Ledelsen har jobbet for overlevelse og vekst som en produsent i mellomskiftet, bak tre store produsenter, ingen lett posisjon. Samtidig sitter de med ansvar for folkene sine og deres arbeidsforhold, leverandører og kunder, markeds og moderniseringskrav, og et følt ansvar for hele lokalsamfunnet. Det er stadig økende krav til næringsmiddelindustrien, til dyrevelferd, til grønn omstilling og modernisering, og det krever av og til smertefulle avgjørelser. Det må være forsynings- og leveransesikkerhet, det må være investeringssikkerhet og det må være markedssikkerhet. Men i hovedsak var det nok tomta som manglet.

Man kan ikke begynne å grave etter vann når det brenner, man må være forberedt til enhver tid! Har noen sovet i timen? Ja og nei.

Ja: Hvorfor har det ikke vært utviklet nytt, stort næringsareal de siste tiårene? Hvorfor har ikke politikerne våre og administrasjonen lagt tilrette for utvikling av nytt næringsareal gjennom de siste mange periodene? Har det i det heletatt vært prioritert tidligere? En kommune som ønsker vekst må alltid ha byggeklart næringsareal av en viss størrelse og det finnes knapt i offentlig eie her i Levanger.

Nei: siden det i september ble kjent at Ytterøykylling vurderer nye fremtidsløsninger, hvor et alternativ var å flytte produksjonen til fastlandet, har det blitt jobbet politisk og administrativt med å øke kapasiteten på fergesambandet, utrede bedre vannforsyning og sikre lokasjonsalternativer også på fastlandet. Norske Skog har også vært raskt på banen for å tilby muligheter på deres areal på Fiborgtangen. Men alt i alt er det er for lite og for sent i forhold til tidsplanen. Siden da har det vært jobbet fra alle hold med å legge tilrette for at de kan forbli på øya, iallefall i kommunen. Desverre kan ikke nytt næringsareal trylles frem på noen måneder! Det tar mange, mange år!

Nå er det tid for selvransakelse, vi kan ikke miste store bedrifter som YK og vi kan ikke gå glipp av nye muligheter. Vi trenger at arbeidet med å utvikle nytt næringsareal blir prioritert helt på topp inntil det er byggeklart. Det handler om å styrke attraktivitet, sikre arbeidsplasser, øke bolyst og motivere investeringsvilje!

Næringsforeningen har siden oppstart jobbet med høyeste prioritet for utvikling av nytt næringsareal, og kommunen er aktivt med nå. I tillegg har vi siden i høst jobbet frenetisk bak lukkede dører med en rekke aktører for å sikre at Ytterøykylling kunne forbli på øya eller i kommunen. Vi feilet, men nå må vi alle bare akseptere den brutale virkeligheten og jobbe for nytt næringsliv på øya og i kommunen. Her trengs det omstillingsprosjekter og midler i lengre tid for å redde det sårbare samfunnet, og det skal vi være med på, og det vil nok bedriften også ha på sin agenda.

Det sagt, så er det en trøst at de forblir i regionen slik at de ansatte fortsatt kan jobbe i bedriften heller enn at de forlot oss helt og flyttet langt sørover. Det sikrer også at kyllingprodusentene og lokale leverandører og tjenesteytere kan fortsette samarbeidet.

Bilde: Fra nettsiden til Ytterøykylling.
Fakta om Ytterøykylling

Ansatte: 120, hvorav ca 90 på øya og 30 på Mule

Driftsinntekter 2020: 256 mnok

Driftsresultat 2020: 2mnok

Lokalt eierskap gjennom Berikagruppen