INNSPILL OM FORMUESSKATT PÅ ARBEIDENDE KAPITAL

28. oktober 2020


Næringsalliansen for Trøndelag består av samtlige næringsforeninger i Trøndelag, med til sammen ca. 5.000 medlemsbedrifter. Alliansen samler og forener tilnærmet alle deler av trøndersk næringsliv. 



Formuesskatten gir trønderske bedriftseiere et ekstra handikapp



Regjeringens forslag om å redusere den særnorske formuesskatten på arbeidende kapital i forslaget til statsbudsjett for 2021 vil bidra til økt verdiskaping også i Trøndelag. Årlig må trønderske bedriftseiere ta ut store verdier fra bedriftene for å betale formuesskatt, enten disse bedriftene tjener penger eller ikke. Egenkapital i bedrifter må tappes og investeringer
unnlates for å finansiere skatteregningen. Disse midlene kunne i stedet ha blitt brukt til å skape flere arbeidsplasser og økt verdiskaping. Norge er et av de få land i verden som fortsatt har formuesskatt på arbeidende kapital. Utlendinger som investerer i Norge slipper slik skatt. Stortinget bør under budsjettbehandlingen i høst fjerne denne særskatten, slik at norske eiere
slipper dette handikapp i møte med utenlandske konkurrenter.

Næringsalliansen for Trøndelag, som består av samtlige uavhengige næringsforeninger i Trøndelag med nærmere 5.000 medlemsbedrifter, ser med stor uro på at flere partier har varslet at de vil gå imot regjeringens forslag om å redusere skatten på arbeidende kapital.

Den arbeidende kapitalen er bundet opp til bedrifter og arbeidsplasser. Fjerning av denne skatten vil styrke norske eieres og norskeide bedrifters muligheter til å skape arbeidsplasser som skal finansiere vår felles velferd i årene fremover. Dette krystallklare budskapet fremgår også av et felles opprop signert av lederne i alle de store norske næringsorganisasjonene, bl.a. NHO, Virke, SMB Norge, Rederiforbundet, Bondelaget, Fiskarlaget, Skogeierforbundet og Maskinentreprenørenes Forbund.

Norsk næringsliv – på tvers av alle bransjer - slår i dette oppropet fast at det er skadelig for norsk økonomi å formuesbeskatte driftsmidler i næringslivet. Det reduserer bedriftenes egenkapital, og dermed deres muligheter til å investere i ny teknologi, vekst og omstilling. Formuesskatten legger hindringer i veien for innhenting av norsk kapital og bredere eierskap. Den skaper store utfordringer for mange gründere og eiere i vekstbedrifter, hvor papirformuer utløser formuesskatt lenge før bedriftene har begynt å tjene særlig med penger, langt mindre
er i stand til å betale utbytte.

Norskeide bedrifter betaler 22 prosent skatt av sine overskudd, tilvarende hva utenlandske eiere betaler. Men i motsetning til utenlandske eiere av norske bedrifter betaler norske eiere også formuesskatt, samt skatt på det utbyttet som må tas ut for å betjene formuesskatten. Da Bondevik II-regjeringen foreslo å innføre utbytteskatt, foreslo de samtidig å fjerne
formueskatten. Slik ble det ikke etter valget i 2005, hvor formuesskatten besto, samtidig som det ble innført utbytteskatt. Skattetrykket for norskeide bedrifter økte. I sum utgjorde denne formues- og utbytteskatten i 2019 om lag 30 milliarder kroner. Det er en tidobling siden 2006. Ingen skatt i Norge er skjerpet så kraftig de siste 14 årene som skatten på norsk eierskap.



Regjeringens forslag er et steg på veien mot Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:5) sin enstemmige anbefaling om å avvikle formuesskatten. Utvalget viste til at den norske formuesskatten har ført til at flere eiere av store finansielle og industrielle formuer har forlatt Norge, og at investeringer i norsk næringsliv over tid må antas å synke når eierne flytter ut av landet. Utvalget viser også til erfaringene internasjonalt og påpeker at «ønsket om å unngå utflytting av industrielt eierskap og beslutningsmyndighet synes å ha stått sentralt i avviklingen av formuesskatten i andre land, blant annet i Sverige, som har lang tradisjon i langsiktig industrielt eierskap».



Næringsalliansen hadde helst sett at det i forslaget til statsbudsjett ble fremmet forslag om å fjerne formuesskatten på norskeid arbeidende kapital i sin helhet, slik det faktisk er flertall for i Stortinget. Næringsalliansen for Trøndelag vil derfor sterkt oppfordre Stortinget til å fjerne denne skatten under budsjettbehandlingen i høst.



Med vennlig hilsen,
Næringsalliansen for Trøndelag